I vår tid står vi overfor to store utfordringer: klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

I følge FNs Internasjonale naturpanel (IPBES) er tapet av naturmangfold økende. Av omlag åtte millioner kjente arter er i dag er én million truet av utryddelse og i Norge er hver femte art rødlista. Den viktigste årsaken til dette er arealendringer. Gjennom intensivt jord- og skogbruk, nye bolig- og hytteområder, drenering av myr og våtmark, utbygging av vannkraft, veier og vindkraft ødelegges naturen bit for bit. Mennesker har så langt gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate. For omlag 100 år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen 11,5 prosent.

Namsos kommune har enorme naturverdier med uberørt skog, fjell, kyst, elvedaler, kulturlandskap og torvmyrer. Dette leveområder for et bredt biologisk mangfold av arter hvor noen også er særlig sårbare eller truet. Spesielt for Namsos er at vi har  den sjeldne naturtypen kystregnskog som bare finnes i Midt-Norge. Vi har også flere beiteområder for rein. Dette gir oss et stort ansvar for forsvarlig naturforvaltning og ivaretakelse av urbefolkningens livsgrunnlag.

Der er ikke for sent å gjøre en endring og sette naturen først, men for å gjøre dette må vi tenke nytt om naturforvaltning. Lokalpolitikk har spesielt stor betydning da det er i kommunene de fleste vedtak om arealdisponeringer gjøres. Namsos MDG har derfor lagt fram et forslag for kommunestyret om at Namsos kommune blir arealnøytral. Dett vil si null tap av naturområder og innebærer at arealer som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet gjenbrukes og fortettes samt at dersom det skal gjøres nye inngrep i urørt natur, må annet areal reetableres til fri natur.