Fra 2014 har antall flyktninger og migranter til Europa økt. «EU-Tyrkia-avtalen» fra våren 2016 innebar en stopp i overføring til fastlandet til tross for en økning i antatt ankomster. Dette har ført til at Moria flyktningleir på Lesvos som ble bygget for rundt 3000 mennesker i dag huser omlag hele 20 000. Avtalen har også gjort at Tyrkias president Erdogan  kan bruke flyktninger som et internasjonalt pressmiddel for å få støtte i sine maktkamper. Situasjonen i Moria er derfor ikke et migrasjonskrise, men en politisk skapt humanitær krise.

Frivillige organisasjoner som «Leger uten grenser» og «Dråpen i havet» beskriver forholdene i Moria som en humanitær krise hvor mennesker lider under manglende tilgang på helsehjelp, rent vann, nok mat, sanitærforhold og varme. Det rapporteres om seksuelle overgrep, vold og uro. Hjelpearbeidere fra «Dråpen i havet» har vært vitne til barn som utagerer, selvskader og gjør selvmordsforsøk. Flere branner har ført til tap av liv, brannskader og ødelagte eiendeler. Levekårene på Moria i kombinasjon med en uskikker framtid og ofte traumatiske opplevelser fra hjemlandet eller tiden på flukt er alvorlig både for fysisk og psykisk helse. Korona-pandemien er krevende for alle, men er en særlig trussel for menneskene i Moria hvor smittevernråd om hygiene og unngåelse av store folkemengder er umulig å følge.

Norge kan og bør bidra mer i det humanitære arbeidet ved middelhavet, men det er ikke nok å «hjelpe der de er». Namsos MDG mener at Norge må være pådrivere for en europeisk avtale om ansvarsfordeling av flyktninger og migranter. I mellomtiden må Norge tilby å hente ut minst 750 flyktninger gjerne spesielt sårbare grupper som barnefamilier, funksjonshemmede, personer med helseutfordringer og enslige mindreårige. Asylmottak står tomme og vi har det laveste antallet asylsøkere siden 1997. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe mange flere enn i dag!

 

Av Ingvild Jostad, styremedlem